Is er ganske nice

Hallaise! 

 20 – 23 september var jeg og mine medstudenter i Jostedalen og brukte fire dager på breundervisning. Vi bodde på Jostedalen camping, noe som var et godt utgangspunkt for de ulike breene vi besøkte. Det var Nigardsbreen på dag en og fire, fåbergstølsbreen på dag to og tuftebreen på dag tre. Det at vi gikk på ulike breer var veldig positivt for læringen, vi fikk se flere forskjellige formasjoner og hvilke effekter det har hvordan ligger i terrenget. I denne blogposten skal jeg ta ekstra for meg bruk av stegjernteknikk kombinert med isøks. 

 Målet for turen var å kunne se de ulike farene det medfører å vandre på bre, gå i taulag, redningsmetoder, veivalg og effektiv bruk av stegjern og isøks.

Ferdsel på bre

Første dagen startet vi med basis ferdsel på bre. Hvordan bruke stegjern på en gunstig måte, og hvordan bruke isøks når behovet tilsier det. Å kunne dette er essensielt for å kunne ferdes trygt og effektivt på bre, og man vil kunne ta seg frem på flere ulike steder og ikke bare der hvor det er flatt og enkelt. For vi vil jo for all del unngå å falle, spesielt på utsatte steder, dette siden bresprekkene kan bli opp mot 30 meter dype, og et fall her kan og vil lett resultere i døden (Haslene, 2008). 

Det vi lærte var hvordan vanlig gange burde gjøres, siden det kan være lett å snuble og hekte stegjern i buksen og i isen. Da vil det være gunstig å bruke en slags «cowboy-gange» for å gå kontrollert. Når en derimot kommer i brattere og ulendt terreng vil det være gunstig å bruke fransk teknikk. Teknikken går ut på å ha så mange pigger fra stegjernet i isen som mulig samtidig. Denne teknikken vil være effektiv hvis du går i en bakke hvor du går på skrå sidelengs, da vil den foten som er lavest peke nedover, men den høyeste foten peker i gangsretningen. På denne måten holder man flest mulig pigger i isen og har best kontaktpunkt. Det man for all del vil unngå er å kante stegjernet, da er det lett at piggene glipper taket og man faller. (Haslene, 2008). 

Bruk av isøks

I tillegg til riktig bruk at stegjern har man en isøks tilgjengelig som kan brukes nyttig. Når man vandrer i flatt og enkelt terreng brukes den som spaserstokk eller bare passivt bruk i hånda. Med en gang en kommer i vanskeligere terreng kan den brukes som sidestøtte kombinert med fransk teknikk, da vil den brukes i hånden som er øverst i hellingen. På denne måten kan en lene seg mot øksen og en vil da lettere holde balansen og samtidig holde riktig trykk på stegjernet (Haslene, 2008). Blir det veldig bratt og man skal gå oppover vil man gå over på en teknikk hvor en bruker fronttaggene, da helst de fire fremste. Og ved litt lettere klatring går man over til å bare bruke de to fremste. Da er det viktig å passe på at helen ikke blir for lav eller for høy, slik at fronttaggene sitter best fast i isen og ikke glipper ut. Man vil da bruke øksen slik at en hugger den i isen langt opp, og med strak arm, slik kan man gjøre lenger flytt og være mer effektiv. Men denne teknikken avhenger også at man bruker noen sko som ikke er for myke i sålene slik at de bøyer seg i stegjernet og man mister trykket på fronttaggene. Har man derimot myke sko og ikke kan bruke klatreteknikk vil man bruke øksen på en annen måte, da vil man hugge ut trinn i isen som man kan bruke som trapp, dette tar lenger tid og er ikke like effektivt. Trinnet trenger ikke å være så dypt inn i isen, heller bare litt avlangt siden man vil sette foten på skrå i disse trinnene. Selv om dette ikke er særlig effektivt kan det derimot være tryggere enn å stole på fronttaggene hvis skoene er for myke. 

Redning og bruk av riktige teknikker

På dag to reiste vi opp til fåbergstølsbreen, denne dagen gikk ut på å bruke stegjernteknikk i taulag. Samt at vi fikk innføring i redning, og utførte redning på hverandre. Da gikk sammen tre og tre i taulag og en person gikk nedfor en kant og de to resterende fikk prøve ut redning. Da fikk vi øvd på å sette isskrue, bruke prusik og kontrollere en eventuell situasjon. Da igjen på dag tre fikk vi prøvd dette i litt mer ukontrollert situasjon. Da prøvde vi å ta fall hvor Vegard Vereide sikret den som falt i tillegg for at dette skulle skje trygt. På denne måten følte jeg at vi fikk god forståelse for hvordan hele redningsprosessen skulle skje, og vi fikk kjenne på vekten av å ha en medstudent henge med hele kroppsvekten i tauet og vi kontrollerte situasjonen. Til slutt på dag fire fikk vi vandre mere fritt rundt på breen, vi fikk utfordre oss enda mere med å gå på ulike formasjoner og «buldre» litt. Denne dagen følte jeg at læringsutbyttet var stort, mer frie tøyler gjorde at vi fikk utfordre litt i trygge omgivelser. Fikk sett enda mere på rutevalg og vurdere om en rute er vanskelig med lave konsekvenser eller lett med høye konsekvenser. Da fikk vi drøfte valgene og tankene våre innad i gruppen om veivalg og konsekvenser. Denne dagen gikk vi et godt stykke opp på Nigardsbreen og fikk sett hvordan brearmen var formet og sett enda mere hvordan breen former seg etter terrenget.

På disse fire dagene føler jeg at jeg har fått tilegnet meg masse kunnskap om bre og vandring på bre. Spesielt at vi fikk være så mange timer på bre i løpet av bare fire dager, da drar jeg godt utbytte av læringen. Alt i alt har dette vært topp! 

- Schnakkes

Den Norske Turistforening. (2001). Breboka - Håndbok i brevandring. Oslo: Sentraltrykkeriet AS.